Her om dagen fikk jeg et spørsmål om jeg hadde romkamerater, og derfor tenkte jeg det var på så sin plass å snakke litt om disse merkelige menneskene jeg deler rom med. På AC er det standard å ha tre romkamerater, men jeg har for tiden bare to.
Kiko fra Japan og Alice fra Skottland. Selv om det for det meste er gøy å dele rom, har det sine ulemper også. Og ettersom dette med rom var noe av det jeg gruet meg mest til da jeg søkte UWC i fjor, føler jeg det er rett og rimelig at jeg bruker et innlegg på å snakke om det jeg liker, samt det jeg kunne vært foruten, når det gjelder romkamerater.
Ulemper med å dele rom med to andre mennesker:
– Søvn. Med tre forskjellige døgnrytmer stuet inn på ett rom, ville det vært rart om du alltid fikk sove i det du la hodet mot puta. La oss bruke rommet mitt som eksempel. Alice legger seg vanligvis rundt ti, men hun er fortsatt våken når jeg snubler inn på rommet rundt elleve. Også vekkes vi av at Kiko rasler med ett eller annet, eller omorganiserer skapet sitt , rundt klokka ett. Etter det tar det vanligvis litt tid før jeg får innstilt meg på at jeg faktisk trenger søvn. Og når du da må våkne klokka syv, er du stuptrøtt.
– Privatliv. Eller mangelen på nettopp dette. De sier at et bilde sier mer enn enn 1000 ord, så :
– Irritasjonsmomenter. (Som da hele dette innlegget slettet seg og jeg måtte skrive alt på nytt. Grr.) Dette kan variere fra små ting, som at en romkamerat har veldig irriterende crocs som lager gnikkelyd, når hun beveger seg, til litt større ting, som leggetider og rot.
La oss ta en titt på lyspunktene ved å dele rom:
– Vennskap. Jeg skal ikke skrive en klisjé tekst om at romkameratene dine blir bestevennene dine, men de gjør helt klart det.
– La oss være helt ærlige her, det er koselig.
– Du har alltid noen å låne ting av.
– Det er en trygghetsfaktor i å ha de samme menneskene rundt deg hver kveld i to år, spesielt når du bor langt unna familie og venner.
Dersom du skal ta lærdom av én ting jeg skriver i denne posten, så bør det være det at det er lurt å ta tak i små problemer før de blir store. Så for å unngå dette
er det lurt å snakke med romkameratene dine dersom det er noe som plager deg.
Vi snakkes snart,
Helene.
(Med hjelp fra Kiko og Alice)
ps. Det er et sår, ikke en kvise. Så vet dere det
Helene i Wales 
Hei, jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å dele rom, spesielt når man har forskjellige døgnrytmer. Men hadde det ikke vært en god ide med visse regler for når det skal være ro på rommet? For eksempel at det skal være stille og alle lys skrudd av mellom klokka 23 og 7? Hvis man vil lese til sent så finnes det vel andre steder å gjøre dette enn på rommet? Jeg bare lurer altså:-) Med et så hektisk program som IB er jo søvn utrolig viktig. Takk for at du blogger forresten. Hilsen Cathrine, tidligere utvekslingsstudent som har bodd på tomannsrom..
LikeLike
Vi har regler på når lyset skal være avslått, men om du er sensitiv når det gjelder lyder så er vel egentlig en nedskrevet regel likegyldig. Nå som det er sagt vil jeg tilføye at det på ingen måte er vanskelig å dele rom, og denne posten er formulert som den er fordi jeg ikke ønsker å fremstille det som totalt uproblematisk.
Takk for tilbakemelding!
Hellie.
LikeLike